Etikk og moral i næringslivet
Etikk og moral kan synes å være et område i næringslivet som det blir snakket lite om. Vi vil her ta opp to områder som kan inneholde moralske og/eller etiske dilemmaer. Vi tenker på konflikter innenfor bedriften på personalområdet og etiske problemstillinger i markedsføringen.
Etiske problemstillinger i personalpolitikken
Ser man innover i et selskap, som arbeidsplass, kan en i personalområdet finne mye moralsk konfliktstoff.
Problemstillinger kan være:
- omsorg for ansatte kan være i motsetning til å betrakte dem som rent middel for å kunne hevde seg i konkurransen
- forfordeling og diskriminering av medarbeidere
- rettferdighet ved ansettelser og ved oppsigelser
- lønnsforskjeller inklusive topplederavlønning
- moralsk motivert varsling (whistle-blowing)
- samt seksuell trakassering.
Markedsføring
Ser man utover, mot kundene, så er det innen markedsføringsfeltet lett å finne eksempler på mulige etiske og moralske konflikter.
- markedsføring av potensielt farlige eller helseskadelige produkter
- urimelig prising (utnytter markedmakt eller monopolsituasjon
- utnyttelse av forbrukersvakhet
- uærlighet og hvite løgner i forbindelse med reklame og public relations
- støtende og sårende men også bortkastet reklame
- useriøs markedsanalyse.
I forlengelse av dette kan man spekulere på om moralsk diskutabel markedsføring kan fremme kynisk eller lovstridig forbrukeratferd -slik som f.eks forsikringssvindel.
Man kan og bør også fokusere på enkeltindividet, gjerne med et idealistisk utgangspunkt om at de samme idealene bør gjelde i forretningslivet. Det som kjennetegner "et godt menneske" som privat medmenneske bør også gjelde i næringslivet.
Man ser da idealistisk og kritisk på adferden til den enkelte medarbeider og leder. Slik integritet testes gjerne ved konflikter mellom egne verdier og egen samvittighet mot forventninger som man møtes med i medarbeider- eller lederrollen.
Utdannelsesinstitusjonene møter dette spørsmålet om hvordan de kan og bør forberede egne studenter på en framtidig karriere. Det gjelder å finne den rette blandingen av realisme og idealisme,kompetanse og moral, kulturell tilpasningsdyktighet og forsvar av egen integritet.
Løse moralske konflikter?
I næringslivssammenheng bør en se på moralske konflikter som en sjanse til bevisstgjøring, læring og karakterutvikling av bedriftskultur og enkeltpersoner. Mye moralfilosofisk teori og terminologi kan faktisk oversettes til nyttige sjekklister og skjemaer for problemformulering og konfliktløsning.
Det kan fokuseres på
- avveining mellom økonomiske og moralske prinsipper, moralske plikter og rettigheter.
- Eller hovedpoenget er å inkludere flest mulig berørte parter samt myke verdier i cost-benefitvurderinger.
- Eller det kan fokuseres på et prinsipp om å gi flest mulig berørte parter tale- og kommunikasjonsrett og slik sikre demokratisk legitimitet for moralske standpunkter.
Andre skjema er en enklest mulig igangsettingshjelp for moralsk konfliktløsning. Rekorden i enkelthet er antagelig følgende:
- Is it legal?
- Is it fair?
- Can I defend it?
(Som kilde anføres normalt Blanchard og Peale 1989)
Et litt mer detaljert liste med kontrollspørsmål er følgende av Henk van Luijk (1994):
1. Hva er det moralske hovedtema som er berørt? Hvis det er flere tema, hvilket tema velger du fordi det trenger mest oppmerksomhet?
2. Hvem er berørte parter? Hvilke personer eller grupper har i dette tilfelle et legitimt krav på at deres rettigheter og interesser skal tas hensyn til?
3. Hvem er moralsk ansvarlig? Hvilke personer eller aktører har vesentlig påvirkningsmakt i forhold til hendelsesforløp og hendelsesutfall, og kan legitimt forventes å bruke slik makt?
4. Hvilken informasjon trengs for å komme til en velbegrunnet beslutning og hvordan går vi fram når nødvendig informasjon åpenbart mangler?
5. Hvilke argumenter kan anføres til å klargjøre saken og hvilke motargumenter kan forventes?
6. Hvilken konklusjon følger av en allsidig avveining av argumentene?
7. Hvordan føler jeg meg i denne situasjonen? Er jeg beredt til offentlig kommunikasjon av mitt standpunkt? Vil jeg i alle lignende tilfeller ha lignende moralske preferanser?
8. Er jeg villig til å forsvare den foreslåtte beslutning som min urokkelige personlige overbevisning?
| < Forrige | Neste > |
|---|
